11:50 PM
Alle søker etter en mening med livet. Når jeg har sett meg rundt og sett hva folk tenker, så søker de etter fred. Fred I verden. Ingen krig eller hunger. Ingen krangling og like meninger. Helst de meningene som passer dem best. Hvis du fikk lov til å gjøre akkurat det du ville, med god samvittighet, uten at noen anklaget deg for det. Utenom mord, voldtekt, anklaging så var alt greit. Ikke noe som var rett eller galt utenom de få tingene som er tabu belagt. Så lenge flest mulig mennesker syntes det var greit, da var det greit. Om det hendte, kunne dere kanskje trodd det var fred, men dere ville tatt feil. Dere ville klart sett konsekvensene av deres handlinger. Dere ville tydelig ha sett hvor lite dere visste om dere selv. For er det noe vi mennesker vet lite om, så er det ”det åndelige menneske”. De tingene som bibelen kaller synd, de er faktisk synd, selv om vi ikke ser det. At det skader oss selv, enten vi er Kristen eller ikke. At pornografi, er rotten til mange voldtektsmenn, det er det liten tvil om. Men at pornografi I seg selv er galt, er ikke alle enige i. Å drepe levende mennesker er ikke greit, men å drepe fosteret er mye bedre. Bare fordi dere ikke ville ta ansvar for det barn som ble født. Men hva så, om det så var galt, hvilke konsekvenser får det for oss? Kan man kikke inn I en jente som har tatt abort? Se om hun kjenner på noen smerte ved det. Det åndelige aspektet ved synd, kan kjennes fysisk og psykisk. Av legene blir det kanskje ofte omtALT SOM STRESS, eller en form for diagnose.
Tenk ikke som alle andre.
Det fines fred , kun gjennom Jesus Kristus. Du kan sikkert føle en vanlig fred andre steder. Men den innerste freden finnes Hos kristus. Den freden som du lengter etter finnes bare der. Fred I deg. Fred I hjerte som det kalles.
Jeg spaserte sammen men noen jeg kjente, ute I naturen. Når jeg tenker tilbake på samtalen, så gjaldt det å finne noe som betydde noe for oss. Lidenskapen til hvorfor vi levde. Hva gjorde livet bra?
Det var ofte musikk vi snakket om. Naturen. Kjente personer, filmer osv. Men på tross av alt dette, så visste jeg at mitt indre, lengtet etter noe mer. Noe mer enn bare verden. For det var ingenting I verden, som kunne gi meg det jeg egentlig lengtet etter. Det nærmeste var noe slags musikk, og humor. Men det var liksom så tørt I øyeblikket etter vi hadde ledd.
Noen ganger lo jeg og hadde det gøy, mens I det “gøye” så følte jeg meg litt ond samtidig. Noe av musikken jeg hørte på var så nydelig I melodi, men inne I meg selv vekket den depresjon.
På den tiden var det uforståelig at musikk, kunne påvirke meg noe særlig. Ja da ble man vell kalt et svakt menneske. Slikt kunne man ruske vekk ved å bli litt tøffere.
Jeg kalte meg selv en Kristen, jeg trodde på Jesus og ba til ham. Noen ganger da jeg ba, kjente jeg en dyp fred kom inn over meg. Men det var oftest I nød- situasjoner. Med en gang ting ble greit, var det andre ting som opptok mesteparten av mitt sinn.
Jeg tror at jeg var Kristen, men likevel var mitt liv langt fra det mitt indre egentlig søkte.
Da ungdomsårene begynte var ikke lenger det som tidligere var populært kult lenger. Det som var “inn” var å høre på ”metal” musikk. Jeg syntes egentlig ikke noe særlig om denne musikken. Men etter som jeg hørte mer og mer på det, begynte jeg å like det.
Jeg kom inn I et miljø med noen yngre jenter. De gikk kledd I svart som oftest. Det var akkurat som de levde for musikken. Jeg ble med de på en musikk festival. Alt var vell greit, inntill jeg ble med på den siste konserten.
Jeg velger å ikke nevne navn på “bandet”, Men det var I sjangeren “black Metal”. Da de begynte å spille, kjente jeg at atmosfæren rundt meg var meget dårlig. Det var som man kunne kjenne ”trøkket” inni seg. En ufred som ikke kan beskrives med ord. Jeg hadde lyst til å løpe fra konserten. Men jeg gjorde ikke det, fordi det ville være frekt. De andre så at jeg hadde det vondt.
En av jentene rakk høyt opp hånden med pekefingeren og lillefingeren ut. Det så nesten ut som hun tilbad “djevelen”. Ikke vet jeg hva som skjedde.
I ettertid fikk jeg vite at hun mente hun hadde flere personligheter. To stykker ekstra til sin egen. Hun mente den ene var god og den andre ond. Ikke vet jeg hva som var sant der. Men det hun erfarte, som ikke var bra, var at hun bevegde seg, og sa ting uten at hun var til stede. At hun ble styrt som en robot noen ganger. Ting som jeg ikke tro var mulig, det skjedde. Hvor likt dette var sannheten I forhold til hvordan hun beskrev det, vet jeg ikke.
Det finnes også ufred. Ufred som er av åndelig karakter. Det kan de som er plaget bekrefte. Om de er Kristen eller ikke, så vet den som er plaget det. At det er noe som plager ham.
Det fines fred og det fines ufred. Skal man kun velge Jesus for å unngå helvette?
Jeg var jo en Kristen, men hvor mye hunger hadde jeg etter Gud?
Hvorfor ha hunger etter Gud, hvis du slipper helvette?
På denne tiden av ungdomstiden, var jeg lei av mye. Jeg fant bare ikke glede i noe av det vanlige. Min identitet var ikke i ”metal miljøet”. Jeg hadde prøvd å finne meg selv i mye annet. Jeg søkte å være meg selv. Men det hadde bare ført med seg sorg og smerter. Samt en tomhet. Meget rart at jeg kjente på tomhet selv om jeg var kristen.
Hva setter du din lidenskap til?
Min store lidenskap var til venner, musikk fotball og mange ganger til å bli likt. Jeg holdt nok mye igjen i mitt kristen-liv av den grunn. Derfor kjente jeg på tomhet. Jeg trengte å være hel i min ferd fant jeg ut senere. Jeg hadde litt lidenskap til Gud, men jeg trengte mer.
Jeg dro på en kristen leir. Da kjente jeg kallet fra Gud til å bli bed for. Så siden bestemte jeg meg. Jeg ville ikke leve i konstant smerte, bundethet. Generelt et liv uten mening. Når jeg levde halvveis, spolerte det mitt handlingsmønster. På den måten kjente jeg tomhet over å leve halvveis. Men da jeg etter hvert ble løst av gud, ble dette forvandlet.
Da jeg begynte å hungre etter Gud og kjenne daglig hans nærvær, forsto jeg tydeligere at mitt liv ikke var meningsløst. Jeg forsto at jeg trengte gud. Jeg trengte hans nærvær og mening med livet. Det er ikke slik at alt er lett nå, men jeg kjenner gnisten av å leve i en meningsfylt plan. Derfor vil jeg ha Jesus. Derfor lengter jeg etter mer av hans åpenbaringer i mitt liv. Fordi det han har for meg dekker det i meg som jeg søkte, selv om jeg var kristen.
Jeg kom inn i en dimensjon i kristenlivet, der livet med Gud ble levende.
Kan man ikke bare vente med å bli kristen til man er gammel?
Mange tenker at siden de elsker å gjøre ting som bibelen forbyr, venter de med å bli frelst. Rett før dødsleiet da de er 80 år. Erfaringsmessig har jeg sett at det ikke duger.
Man vet aldri når man dør. Det var noen som døde bare i ungdommen. Jeg vet ikke hva de sa rett før de døde. Men det er to veier etter døden. Gå den vei som leder til liv. Verden er ikke snill. Dette med å drøye å vende om, kan sammenlignes med russisk rullett. For hver år trekkes det et skudd, du vet aldri når pistolen spyler ut sin kule.
Det er ikke slik at Gud vil at du skal gå til helvete. Han vil redde deg. Det er Jesus sin vilje derfor sender han oss. Derfor virker han gjennom tegn og under til tro.
